Gå til hovedinnhold

Fredagskos!

Endelig fredag!! Etter ei lang og tettpakket uke, var det godt å få fredag i hus og sjel :o) Barna i seng og gullrekka på tv! Herlig! Jeg har alltid vært glad i ostepop, men kan ikke fordra lukta av den, spesielt dersom jeg gjør noe handarbeid samtidig.. Redningen ble matpinsett :o) Har fått mange kommentarer opp gjennom tidene (bl.a. blitt sammenlignet med George i Seinfeld når han spiste Snickers med kniv og gaffel...), men jeg synes det er helt genialt! Spiser, og er like ren og luktfri på hendene :o)

Ostepop og matpinsett - en nødvendighet :o)

I morges klarte jeg å bli ferdig med smurfelua til minstemann. Satt hysterisk å festet tråder klokka 7 i morges...


Denne SKULLE han ha på seg. Han ble strålende fornøyd med resultatet, selv om ikke jeg ble det. Prøvde på en ny teknikk for strikking av mønster som bare skal være på en side, og jeg har rett og slett ikke klart å trekke tråden passe stramt, så det ble en del hull i overgangene mellom bunnfargen og mønsteret. Men men, øve øve jevnt og trutt :o) Småttisen ble fornøyd, så da er vell strengt tatt jeg også fornøyd :o)

Ha ei fantastisk flott helg!!

Hverdagslykke - fredagskvelden som har senket seg, stearinlys og kos

Kommentarer

Linda sa…
Det med ostepoppsen var det lureste jeg har sett på lenge:))
Kjempe stilig lue,den hadde vært poppis her i huset,for nå skal alt være Smurf:))
Maria sa…
oi,sånne luer vil jeg også strikke. Hvor fant du diagram på smurfen?
Så søt da.
Randi sa…
Så gøy kommentar fra gutten din! Den passer nok godt for gutter i den alderen :) Ganske kul den smurfelua og da!

Populære innlegg fra denne bloggen

Ridevotter

Mitt kjære tantebarn skal gå på rideskole, og da fant jeg ut at jeg måtte strikke henne noen ridevotter :o) Satser på at de fungerer godt framover mot vinteren. Oppskriften fant jeg her  et stykke nedover på siden. Siden det er ridevotter måtte jeg jo pynte dem med en hestesko :o) Før toving Jeg har nok dessverre tovet dem litt for hardt, har relativt nylig kjøpt ny vaskemaskin, så vi er ikke helt på talefot enda. Men etter å ha slitt og dratt i vottene i alle retninger, ble de helt passelig til mine hender iallefall :o) Etter toving De nederste hendene tilhører en kollega av meg, Siv. Jeg fikk streng beskjed om å takke henne for lånet av hendene hennes i bloggen. Så takk Siv!! ;o) Nå krysser jeg bare fingrene mine for at mottakeren liker vottene :o) Ha en super onsdag! *tillegg: fikk melding fra mottakeren i dag, og hun likte vottene, OG de passet! HURRA!!! :o)*

Festivalliv

Da var årets Døgnvill i Tromsø over og mor og barn er superfornøyd med årets underholdning. I anledning festivalen strikket jeg noen festivalklappere (ølholdere/brusholdere) til oss. Under er bildet av eldstemann med festivalantrekket i orden :o) Fatt no, s'nær du veit!  Strålanes fornøyd Minstemann fikk også være med på festival, men når han hadde fått popcorn, brus og sukkerspinn var han ferdig og ville hjem - hvem trenger vell musikk??! :o)  Før toving Festivalklapperne fant jeg oppskrift på her , jeg har imdlertid bare snurret bandet, rett og slett fordi jeg ikke hadde tid til å strikke/hekle eller gjøre noe annet lurt. Jeg var imidlertid spent på om snora var sterk nok, men det fungerte som bare det (dvs på en av holderne holdt snora på å ramle av, men det var pga jeg hadde det travelt med å feste dem, så det ble litt mandagsarbeid...) Et knippe klappere  En colaboks :o) Mariusklapper

Håndarbeids-genet

Dagens blogginnlegg blir kort og uten bilder. Innlegget dedikeres til min kjære mamma som forlot oss så alt for tidlig, for to uker siden Hadde det ikke vært for henne, og hennes håndarbeids-iver, hadde nok ikke jeg holdt på med alt mulig rart - og helst samtidig :o) Ingen håndarbeids-utfordring for liten, ingen for stor. Nytt, gammelt, fremmedt, kjent. Spiller ingen trille. Mamma sydde, strikket, vevde, heklet, broderte, filtet, kreerte - i det hele tatt - og som sagt - helst samtidig :o) Har flere ganger vært inne på hobbyrommet hennes, et rom fullt av krativitet og skapelse. Ekte kreativ galskap! Nå er det bare trist å gå inn dit. Moter meg opp til å gå inn på rommet. Men ikke enda. Senere en dag. Heldigvis er minnene sterke, kunnskapen hennes går i arv til meg, og forhåpentlig videre til neste generasjon - iallefall gleden av å skape! Hvil i fred kjære mamma! Du e allerede savna! :o( I  den grad man kan si at det er positivt å miste noen, så er...