tirsdag 29. november 2011

Hekledama?

Det var en gang en dame fra nord-Norge som fant ut at hun skulle lære seg å hekle. Alle andre kunne jo dette, så hvor vanskelig kunne det egentlig være?! Hun skulle starte med å lage amigurumi-figurer, for hvor kjedelig er det ikke å hekle fram og tilbake? Nei, rett på sak! Hun heklet og heklet, noen figurer ble til, noen ble halvferdige. Men selv figurene som ble ferdige så snodige ut. Skjeve og rare. Men dama tenkte at dette hadde kun med erfaring å gjøre, og heklet videre.



Så nærmet det seg jul, og dama så at det var så mange som heklet sånne tøffe baggy-luer, og fant ut at DET skulle hun også gjøre! Dama søkte rundt på nettet etter oppskrifter og fant en inne på garnstudio som hun likte godt. Denne skulle hun lage i julegave!! Kroker i massevis hadde hun, både fargerike, og i metall, og i alskens størrelser. Garn ble innkjøpt og fargesammensetning ble gjennomtenkt. Dama satte seg så ned en stille kveld og begynte å hekle. Første problem oppsto under hekleinfo'en: "Hver omg med st starter med 3 lm i stedet for 1.st" Javel tenkte damen, da hekler jeg 3 luftmasker og 1 sting. Dama heklet og var så blid at det var en fryd å være rundt henne. Når første omgang var avsluttet satt hun igjen med en merksnodig løkke. Hva er dette, tenkte hun? Dama snudde seg rundt og ba om råd fra gode håndarbeidsvenner inne på Facebook, og fikk svar at, joda, hver omgang skal begynne med 3 luftmasker, og så fortsette over i stav... Passe flau måtte damen innrømme at forkortelsen betyr stav, ikke sting... Men dama var sta, og søkte videre på nett. Det MÅ da være mulig å finne en oppskrift på en lue som IKKE har staver, bare fastmasker, for fastmasker, DET har dama kontroll på!! Dama fant ikke mindre enn 2 oppskrifter uten stav: OS-lua og en fra Bekki Bjarnoll sin blogg.

Dama ble kjempeglad og heiv seg ut i heklingen - igjen. Først ute var OS-lua. Den ble for liten for 3-åringen min... I herrestørrelse... Fortvilet sendte jeg melding til en venninne og ba om råd, og fikk et vennlig svar om at vi kunne se på dette dagen etterpå. Men dama var ikke HELT tilfreds. Hun VILLE lage - iallefall forsøke - en gang til, og testet ut Bekki Bjarnolls oppskrift. Denne ble også bitteliten... Javel, tenkte dama, da får jeg bare vente i tålmod til dagen etterpå.



En bitteliten og en stor...


Hekling, tråd og krok ble pakket ned og tatt med på jobben. Min kollegas første reaksjon var: "hvor er starten på omgangen?" "ehhh", svarte dama, "starten på omgangen? Jeg har jo merket den med en tråd..." Da viser det seg altså at man skal starte hver omgang med en luftmaske eller lignende for å ikke få "hakk" når man eks bytter farge, evnt er ferdig med lua. Hennes neste reaksjon var: "hvilke masker er dette?!" "eeehhh", svarte dama svææært usikker, "fastmasker?"

Da viser det altså seg at jeg hekler i bakre ledd av maskene... Men NÅ har jeg heklet min første lue, den passer meg og samboern min, jeg er veldig fornøyd med fargesammensetningen, og jeg fortsetter å hekle i bakre ledd av maskene, inntil jeg kommer meg på kurs hos min gode venn og kollega :o) Så nå blir det flere luer! I bakre ledd!! Nemlig! :o)


Tre stk, den til høyre er egentlig knallrosa i stripene..

Syns de ble kule! :o)


Hverdagslykke - å plages, men så få det til - iallefall nesten!


Klem fra Sida!

3 kommentarer:

Merete sa...

Så superkult at du helt aleine har lært deg å pjone!!!...undertegnede får nemlig ikke det til!!

Linda sa...

Kjempe flink er du:) Tøff lue:))

Grethe sa...

Humrer godt for meg selv her, og kjenner meg så utroolig godt igjen ;))